Månedshilsen juni 2016


Takk for oss

Hver sommer avslutter seks ettåringer sitt år i London. Anna, Sondre, Elias, Elise, Ida og Hedda har hatt et fantastisk år på KFUK. De har blitt bedre kjent med seg selv, vokst som mennesker og som ledere, jobbet hardt ogKFUK abbey mye og har hatt utrolig mye moro. De tar med seg hjem en koffert full av gode minner og vennskap for resten av livet.
I mai dro også Yolande Zulu tilbake til Sør- Afrika. Hun har bare vært på KFUK i underkant av en måned, men hun ble fort en naturlig del av staben. Hun har arbeidet sammen med ettåringene, hatt ansvar for sørafrikansk matlaging og temakveld, utforsket London og andre organisasjoners arbeid, hatt en egen mentor og delt av kunnskap og erfaringer fra eget liv og fra Sør-Afrika. Utvekslingen har vært en suksess, og både vi og Yolande håper ordningen vil fortsette.
I år er det ikke bare ettåringer som drar fra KFUK. Husøkonom, Marianne Tomine Lund har sin siste dag på huset 15. juni. Du kan lese hennes takkeord i denne månedshilsen. Daglig leder, Solveig Øiestad slutter også, etter 4, 5 år i stillingen. Vi arbeider i disse dager med å finne en erstatter, og gleder oss til ny daglig leder er på plass. Solveig vil skrive en hilsen i september, når hun forlater huset.

Se filmsnutten som ble laget her.

God sommer til dere alle! Håper dere får gode solfylte dager, og kanskje ses vi på hjemmet vårt i London.

Hvordan kan KFUK- hjemmet bli mer samfunnsengasjert?

Vi på KFUK ønsker å utfordre beboere, gjester og oss selv til samfunnsengasjement, både lokalt og globalt. Aktuelle temaer er en naturlig del av ledertreningen og programtilbudet på huset. Vi arrangerer en årlig Globalaksjonsuke, samler inn til Sør-Sudan KFUK gjennom hele året, inviterer gjester for temakvelder og samarbeider med Bede House her i London. Bede House utfører sosialt arbeid i Øst-London, de driver b.la. en ungdomsklubb og et dagtilbud for psykisk utviklingshemma. Ettåring Elias Opsvik, har det siste året arbeidet som frivillig på Bede en dag i uka. På bildet er han sammen med Andrew og Theo.
Vi er stolte av det vi har fått satt i gang på KFUK de siste årene, men vi kan gjøre mye mer. Derfor stilte vi spørsmålet: Hvordan kan KFUK-hjemmet bli mer samfunnsengasjert? på årsmøtet 25. mai. Vi fikk disse innspillene:

  • Sette opp suppekjøkken
  • Samarbeide med andre organisasjoner og kirker med ulikt sosialt arbeid
  • Leksehjelp på skoler i aktuelle områder

Det blir spennende å se hva styret og ny daglig leder velger å jobbe videre med. Følg med!

Program for juni

1.juni – Studentkveld kl 19. Arrangementet er i samarbeid med ANSA og Sjømannskirken. Det blir grilling og musikk i hagen på KFUK. Velkommen!

16.juni – Bede summer festival. Ettåringene skal selge vafler på sommerfestivalen til Bede House. Den varer fra 11 – 2, er gratis og alle er velkommen til å være med.

Takk

I skrivende stund har jeg bare 3 uker og en dag igjen som husøkonom på KFUK -hjemmet før jeg setter kursen DSC_1028 (2)nordover, tilbake til fedrelandet. Det føles rart og trist, samtidig godt og riktig.

Jeg er så takknemlig for tiden min på KFUK -hjemmet og føler  meg heldig som har møtt så mange vidunderlige mennesker! Det er dere som har gjort karrieren min som husmor til en unik opplevelse. Jeg er stolt over å ha vært del av et team som er spekket av positivitet,  som ser mennesker, som støtter, hjelper og heier på hverandre. Takk for at jeg har fått lov til å være meg, takk for at latteren sitter løst, takk for at jeg får lov til å gjøre rare ting på jobb, takk for at jeg en tirsdag i september kunne kle meg ut som Miss Hughes fra Downton Abbey og besøke Highclere Castle sammen med kollegaene mine som alle var utkledd som roller fra serien. Takk for at dere ettåringer stilte opp i strømpebukser og paraplyer på hodet, når jeg ønsket at vi skulle dramatisere ”Tre nøtter til askepott” på julebordet. Takk for at vi kan dele tanker og meninger på våre daglige morgenmøter, og snakke om alt fra hvorvidt Noora og William bør bli sammen, eller diskutere sivil ulydighet for å markere motstand mot en politisk sak.

I løpet av tiden min på KFUK – hjemmet har jeg virkelig fått utviklet meg som kvinne og mennesket, som Randi i yndlingsfilmen min ”Støv på hjernen ville ha sagt”. Jeg har fått prøvd meg på ting jeg aldri før har gjort, jeg er blitt utfordret og har fått utfolde meg på ulike plan. Takk!

Nå skal jeg snart overlevere ansvaret mitt over til den nye husøkonomen Ina Kittelsen, ei dyktig jente med glimt i øyet. Jeg ønsker henne varmt velkommen! Til slutt vil jeg sitere et vers fra Kari Bremnes sin låt ”Du skulle vært her”. For meg sier sangen mye om å være tilstede akkurat nå, i øyeblikkene. Takk for alle dager og øyeblikk jeg har fått lov til å ha sammen med alle mine venner på KFUK –hjemmet.

 

”Og alle ting vare uhjelpelig kort                                                                                                                                                                                                                                                              Du skulle vært her                                                                                                                                                                                                                                                                                 Æ kan ikkje bry mæ om det                                                                                                                                                                                                                                                                 Og æ kan ikkje heller la vær                                                                                                                                                                                                                                                                 Du skulle vært her                                                                                                                                                                                                                                                                                   Og dagan har navn, men ingen kan rope dem hjem igjen                                                                                                                                                                                                         Daga e hellige barn, de skal vokse tel år                                                                                                                                                                                                                                         De kan ikkje finne tilbake og ingen kan følge dem                                                                                                                                                                                                                           De leke litt med oss – og så må de gå når de går”

 

På gjensyn.

Klem fra

Marianne Tomine