Månedshilsen januar 2016
KFUK- hjemmet har 24 plasser for fastboende. De fleste som bor her er studenter, men vi har også beboere som jobber i byen. Noen kommer rett fra videregående og skal begynne på 3-årige studier, mange skal ta en 12 måneders master og andre skal på åtte ukers frisørkurs. I år har vi bl.a. en fremtidig operasanger, eiendomsutvikler, psykolog, russisktalende businesskvinne og fiolinist boende her. De fleste er norske, men vi har også flere svenske jenter boende her. Alle som bor på huset blir inkludert i vårt programtilbud og alt det sosiale som skjer . De er med på temakvelder, kveldstanker, gudstjenester, juleforberedelser, husmøter, pubturer, filmkvelder osv. Rommet deres blir vasket en gang i uken, og all maten blir forberedt av ettåringene. Hos oss er det alltid noen hjemme som lurer på hvordan dagen din har vært, og det er alltid noen å spise frokost og middag sammen med. Vi har bare en ledig gutteplass på firesengsrom fra januar, men ønsker du et sted å bo fra høsten 2016, så er det bare å ta kontakt. Anders Engebretsen og Kine Arenberg bodde på KFUK fra høsten 2014 til våren 2015. De var veldig fornøyde med tiden hos oss. De flotte bildene er tatt av en annen tidligere fastboende, Sigrid Haaland. Takk for gode ord og gode minner fra deres tid på KFUK.
«Det er høyt under taket; jeg føler meg hjemme her. Man kommer som man er, og ønskes velkommen inn – velkommen hjem.»
Anders, danser
«Menneskene og felleskapet gjør at det ikke bare er et sted å bo, men et sted å komme hjem.»
-Kine, psykologistudent
Julen på KFUK
KFUK- hjemmet har mange tradisjoner når det gjelder jul. Allerede i begynnelsen av november begynner det å lukte julebakst, da baker ettåringene kaker til Sjømannskirkens julebasar. 1. desember blir julekalendere hengt opp, en for fastboende og en for oss i staben. Alle som bor på huset blir invitert til julegrøt etter julegrantenningen på Trafalger square og til stivpynta julebord med julemiddag. Vi baker pepperkaker og lager julekort, og ettåringene kjøper juletre i Portobello Road. I år var det over 4 millioner mennesker som fikk med seg denne hendelsen takket være ettåring Hedda og snapchatstoryen «Hollidays in London».
Til jul blir huset pyntet og julaften blir feiret med kirkegang, pinnekjøtt og pakkeleker. Nyttårsaften blir feiret med kalkun og moro på KFUK, før vi går ut for å starte det nye året sammen med tusenvis av andre mennesker. KFUK- hjemmet ønsker alle sine venner et godt nytt år og vi ber for en bedre verden for flere i 2016. Håper vi ses!
PROGRAM for januar
Tirsdag 12. 01: Kveldstanker m/ Hedda. Tema: Gode og vonde hemmeligheter
Lørdag 16. 01: PUB- kveld
Onsdag 20. 01: Kveldstanker m/ Solveig. Tema: Coaching
Tirsdag 26. 01: Kveldstanker m/ fastboende Marius Nordby. Tema: Menneskerettigheter
Søndagsfilm:
10. januar: Paddington
24. januar: Selma
31. januar: Spy
Rubens livsfilosofi v/daglig leder, Solveig Øiestad
- mai 19
91 var jeg så heldig å bli tante. Min søster og svoger fikk sitt første barn, en sønn, og han skulle hete Ruben. Han var verdens søteste og beste gutt. Alltid et stort smil og gode klemmer, og full av prat og veldig aktiv. Jeg har fått lov å følge og bli kjent med Ruben siden han var en liten gutt.
Høsten 2014 fikk jeg beskjeden om at Ruben hadde fått en hjernesvulst. 20. november 2015 døde vår kjære Ruben. Så fryktelig trist! To måneder tidligere hadde han temakveld på KFUK- hjemmet og temaet var: Ung og kreftsyk. På KFUK og gjennom samtaler delte Ruben sine tanker og sin livsvisdom. Da han var på KFUK ventet han på svar om den siste strålebehandlingen hadde gjort han frisk, eller om han måtte begynne på livsforlengende medisiner. Likevel fokuserte han på lyspunkter. «Det er alltid noen som har det verre» sa han. Selvsagt skal vi få lov til å være fortvilet og lei oss, men jeg tror likevel det er viktig å sette egne utfordringer i perspektiv. Det klarte Ruben selv om han ventet på svar om liv eller død.
Ruben var også opptatt av å bruke hver dag til noe godt. Hver kveld da han la seg ønsket han å være fornøyd med noe han hadde gjort eller opplevd 
den dagen. Det kunne være smått eller stort. Jeg har også lyst å gå til sengs om kvelden og føle at min dag har hatt en verdi og at jeg kan føle på takknemlighet.
Ruben var selv usikker på hva han trodde i forhold til Gud og livet etter døden. Likevel var han opptatt av at andre skulle ta vare på sin tro og han var takknemlig for alle som ba for han. Han sa til sin pappa: «Du må ikke slutte å tro på Gud selv om jeg dør». Jeg synes det var utrolig sterkt å høre at Ruben hadde sagt dette. Selv kan jeg føle på en skuffelse. Ruben fikk ikke lov til å leve selv etter alle våre bønner. Noen mennesker spør hva meningen er med det som har skjedd. Jeg svarer at det ikke er noen. Det er meningsløst at Ruben ikke fikk leve. Gud har heller ikke noen svar, men kan være tilstede i det meningsløse. Jeg tror Gud sørger med oss og gir oss styrke til å leve videre. Det er mye sorg og meningsløshet i verden, men jeg velger å følge oppfordringen fra Ruben. Jeg skal ikke slutte å tro Gud. La Rubens livsvisdom prege ditt 2016. Godt nytt år!